[Elibobben]

Jeg fikk til min store glede lov til å skrive om desse tre tingene med Aussie som eksempel til en framføring på skolen. Synes det finnes lite, god info om slikt på nettet. Dessuten liker jeg best erfaringer ovenfor en eller annen standard skrevet av en enkelt person. Valgte også dette fordi jeg er veldig interessert i å lære alt som er om disse tre sportene Så jeg hadde blitt overlykkelig om dere som driver med dette kunne delt deres erfaringer! Håper på mange tips og erfaringer!

Elisabeth

[phoney]

Hva er det du lurer på i forbindelse med dette?

--
kjetil
www.phoney.no

[Elibobben]

Ja så var det nå det da. Egentlig det meste. Men kanskje hovedsaklig hva det gpr ut på, hvordan det trenes inn og hvordan det er å jobbe slikt med en Aussie.

[phoney]

gjeting kan jeg ikke noe...

Sporinnlæring er det nok veldig mange innfallsvinkler på, kommer vel ann på hva treningsmiljø og hundeførers erfaring hvordan man velger å lære inn dette + individet.
Spor kan brukes til så mangt... hovedsaken er vel å følge noe som skal finnes på slutten.

Lavine er strengt tatt ingen sport meg bekjent og også her er det nok som over treningsmiljøet som "bestemmer". Brukes for å finne savnede i snøras.
_________________
kjetil

[Lone]

Anbefaler deg å gå inn på canis.no, der står det mye om innlæring av de enkelte hundesportene.

Hvordan det er å jobbe med spor, lavine og gjeting med en aussie, så har jeg forstått det er helt utmerket!

Spor trener jeg selv med min aussie og det går veldig bra. De er mer typisk overværshunder, så man må jobbe en del med at de skal følge selve sporet og ikke begynne å gå med nesen høyt oppe i været. Ellers er de dyktige sporhunder de også, som de fleste andre raser.

Det er forskjellige typer spor. Deles vel hovedsaklig inn i menneskespor og blodspor hvor hunden leter etter skadskutt vilt. Menneskespor så går hunden spor etter et menneske som har gått der først.

Lavine har jeg bare så vidt trent, så skal ikke uttale meg så veldig mye om det, annet enn å si at aussien her er ganske ypperlig da den er lett på foten og fint tar seg frem i et skred. Den har som regel stor arbeidsmotor og hvis den er godt trent, jobber den lenge for å finne den bortkomne.

Gjeting kan jeg lite om, men vet det er andre her på forumet som kan, så du får nok svar fra dem.

Lykke til med oppgaven!

[Beate]

Som alle vet, er en Aussie en "kroppsgjeter", dvs. den jobber tett innpå dyret. De er gjerne "heelere"(Eng: Heel = hæl), de gjeter gjerne ved å bite/nafse i buskapens haser. De kan også være "Headers" (biter/nafser i dyrets mule, skal stoppe/snu dyret). I rasebeskrivelsen står det at de kan ha "lite til middels "eye"... Har du sett en Border Collie på dennes rases gjetersett, har du sikkert sett en hund med sterkt eye... bare til sammenligning.

Dette er min erfaring fra min hund:

Sheeba har mye tendens til å skal gå rundt og stoppe dyrene. Dette blir et problem, siden gjetingen blir en evig "runddans", men ganske tøft å se på når det er storfe hun har foran seg. Hun går da i mulene og nafse-slikker (har aldri sett hun har bitt hardt). Når da dyret snur seg rundt, går hun gjerne i hasene på samme vis, før hun løper rundt for å stoppe.
Her har vi mye trening foran oss... derfor konsentrerer vi oss om sau. De er ikke like skumle å få imellom beina mine

Det vi har gjort til nå (både på kurs og her hjemme) er å trene i en liten, tett innhegning. Gjerne med hunden i bånd, og sammen gå mot sauen for å lære og oppmuntre hunden å kunne flytte dyrene med trykket fra sin kropp. Har du en Aussie med"eye"; kjempebra!
Så har jeg også trent i en litt større, tett innhegning, hvor jeg belønner balanse når hunden er "klokka 12" fra meg, og følger mine bevegelser. Det blir endel veiving med hendene, og endel roping....men det er langt til naboen, så det gir jeg blaffen i
Fungerer ikke balansetreningen, avbryter vi. Fungerer det, får hun fortsette. Og da skal man lete lenge etter en mer lykkelig Aussie, med tunga som et slips, men med smil om munn... (har desverre ingen som kan knipse).
Så er det vel som med annen trening; man legger ikke på kommando før ting er som man vil ha det. Så foreløpig blir det "gå bak" med håndtegn. Og jeg ser også at det er en fordel å ha tilgang på egne dyr, for lange opphold i treningen er ikke bra.
Det så jeg da Sheeba fikk et opphold i gjetertreningen da hun hadde skadet seg i en fot. Så vi kom egentlig ikke så godt igang, men sauen står i fjøset, og til våren er det ny frisk og forhåentligvis "saueforøkelse" på to av de 5
Når det gjelder Aussie og biting, har det skjedd at Sheeba har bitt. Men som regel dreier det seg om nafse-bitt, ingen alvorlige saker. Men jeg har sett andre Aussier bite og vise mer tenner og aggressjon. Ikke sikkert at det bestandig er de beste brukslinjer som er de beste gjetere

Dette er mine små erfaringer.. En annen ting jeg kan ta med er at jeg ser i min hund akkurat det som beskrives av rasen (ikke rasebeskivelsen, om du forstår), at hun tilpasser seg dyrets størrelse og autoritet meget bra! F. eks, er ikke hønene mine noe å bry seg om, de tusler hun rolig rundt sammen med, men parrer de seg/sloss, da flyr hun til og skal ordne opp. Kyllinger er hennes yndlinger, kanin har hun funnet og fanget i skogen, fremmede marsvin er potensielle "valper", kyr skal man ha under kontroll.... Hun er bare herlig!

Regner med dette svaret var mer "skolerettet", men anbefaler at du også bruker det du kan finne i bøker o.l. (om du finner noe i det hele tatt....) Referer gjerne til mine erfaringer, ta da med referent. Fint om flere kunne ha uttalt seg om sin gjetererfaring med rasen, her er da flere "her inne".

Lykke til med oppgaven!
_________________
Beate & Sheeba

[Elibobben]