[Bruno]

Oi oi, det var ganske sterke påstander syns jeg. Hundene har en arvepakke uansett åssen du vrir og vrenger på det. Jeg bruker å gjenta til det kjedsommelige at du får en hund/valp med et utgangspunkt, så kan du gjøre utgangspunktet bedre eller dårligere alt etter som.(kanskje hvor flink du er...)
Du kan godt si at eierne har skylda for godt/dårlig gemytt, men de har arven med seg også. Det er helt fasinerende å se hvor like mange valper blir sine foreldre, både på godt og vondt. ( i gemyttet) Og lærte egenskaper (være seg dempet skarphet som du kaller det eller godt/dårlige sosialiserte hunder )er IKKE arvelig, slik at genene hunden er født med er der uansett hvor mye eller lite hunden er trent.

Er skarphet dårlig gemytt?? tror ikke du kan si det som en generell egenskap hos hunder. Tjenestehunder f eks SKAL være skarpe, hvis ikke har DE dårlig gemytt for sin jobb. Og du må se de andre egenskapene til hunden i en helhet. Mye skarphet og lite mot er en kombinasjon de fleste neppe vil ha, men skaprhet trenger ikke være farlig hvis en har godt med mot på hunden.

og du kan virkelig ikke si at alle hunder i utgangspunktet har dårlig gemytt!! JA hundene er summen av sine arveanlegg og miljø, men ikke alle er født med dårlig gemytt!
_________________
Janne Linnerud
Kennel Sea Perto
www.brunoen.com

[Jorun]

Soliklart har hunden en arvepakke. Og soliklart finnes det medfødte håpløse tilfeller av dårlig gemytt. Det jeg ville frem til var det at i de fleste tilfeller på et dårlig gemytt (eller oppdragelse som er mere rett) eierens feil. Det blir som hos oss mennesker, man har sin arvepakke som utgjør hvem du er, men det er miljøet som former mesteparten av hvordan du blir i samfunnet.

Jeg har på ingen måte sagt at usosialiserte hunder har dette fra arv. Det jeg mente var at en hund som utagerer uprovosert har ikke blitt sosialisert nok, og har mistet sitt språk som hund, ikke at dette stammer fra foreldre. Jeg prøvde å komme frem til at dette ikke hadde noe med medfødt gemytt å gjøre da det er nevnt før i tråden at eks en hund som utagerer uprovosert har et dårlig gemytt.

Og nei jeg mener ikke at skarphet er et dårlig gemytt, men det blir som et eks, der noen mener høyt vokterinstinkt er et dårlig gemytt. At bjeffing tyder på dårlig gemytt osv osv osv hva alle individuelt for seg mener er en dårlig egenskap og et dårlig gemytt.

Og igjen så mente jeg ikke at alle hunder ikke er født med et dårlig gemytt, men det jeg mente var at uten preging og forming vil et godt gemytt kunne utvikle seg til det negative i menneskers øyne.

[Lone]

Hm, jeg er nok ikke helt enig med deg Jorunn, men nå skal det sies at jeg ikke har så mye teoretisk kunnskap bak det jeg tror om dette temaet. Jeg er enig i at man får det man forsterker. Dvs sosialiserer man ikke hunden sin godt nok, får man en miljøsvak hund. Imidlertid: hvis dette er en hund med de rette innstillingene mellom ørene, antakelig godt med mot, så vil den takle denne dårlige sosialiseringen bedre enn en hund som har mindre mot (eller hvilken egenskap som spiller inn her) (ser dere andre: jeg snakker i mot og slike begreper som dere andre gjør ).

Hundene har en arvepakke med seg som gjør det enklere eller vanskeligere for oss å håndtere. At det noen ganger går skeis er ikke bare eiers feil, men også oppdretters som solgte den valpen til den eieren. Men kanskje også som trådstarter var inne på: kanskje vi ikke trenger aussier med alle de ekstreme egenskapene? (var det ikke det Martine?).

[Disel]

Å si at dårlig gemytt skyldes dårlig sosialisering/eier blir litt for enkelt syns jeg. Alle har jo hørt om at det i enkelte linjer (tenker ikke aussier men generelt sett) dukker opp mer aggressivitet og ”problem hunder” enn i andre linjer. Klart alle hunder kan bli aggressive, og en hund med et i utgangspunktet dårlig gemytt kan bli en super hund med rette fører. Men nå er nå ikke de fleste av oss ”vanlige hundeeiere” super trenere og atferdseksperter. At hunder kan ryker i hverandre og sloss av og til er vel helt normalt, men det var vel i utgangspunktet ikke det det var snakk om her. Syns absolutt det bør tas på alvor hvis noen linjer viser seg å ha unormalt mye aggressivitet i seg. Så lenge oppdretterne (og hundeeierne) ikke er interessert /villige til å teste/ jobbe med sine hunder (mer enn en K-test) er det, sånn som jeg ser det kanskje like greit at rasen blir mer en familiehund. Evt. delt i to, bruks og showlinjer, for det er jo heldigvis noen som går inn for å ivareta bruksegenskapene til tross for at brukshund-markede er mer begrenset. Klart det hadde vært ideelt om aussien var som det reklameres for; snill familiehund som både er pen og kan jobbe hele dagen. Men er det realistisk? Og er det mulig når så få tester hundene sine. Som Janne sier er det jo ganske avgjørende hvordan disse egenskapene står i forhold til hverandre, ikke bare om hunden reagerer på skudd eller ikke.
_________________
Teresa

[Heidi L]

Syns Jorunn forklarer seg uklart og snakker mot seg selv. Det er jo rimelig langt fra sannheten det du sier. Hadde det vært så enkelt, kunne man jo bare avlet på aggressive hunder, og gitt de til flinke førere, så hadde problemet var løst. Nei så enkelt er det ikke. Mentalitet er en av de mest arvbare egenskapene en hund har! Jeg foreslår at du leser litt om avl og genetikk ! Astrid Indrebø har beskrevet dette godt i sine bøker og kompenider
Heidi
_________________
Heidi Linnerud

[Jorun]

[Bruno]

Det er ikke så lett å forstå deg når du motsier deg selv:

Et dårlig gemytt er aggrisjon, skarphet, osv. Men det er da jeg spør, hvor mye av et dårlig gemytt kommer faktisk fra arveanlegget? Jeg mener nå det at det meste faktisk sitter i dem som preger hunden, ikke selve avlen. I de aller aller fleste tilfeller av et dårlig arveanlegg innen gemytt kan dette trenes bort med forsterking av positive egenskaper og demping av negative egenskaper, noe som krever sin tid, men er fullt mulig i de fleste tilfeller. En hund som utagerer uprovosert er mest sannsynelig ikke sosialisert nok, en skarp hund er ikke dempet nok, osv. Så i bunn og grunn kan man jo si at alle hunder har et dårlig gemytt, uansett arveanlegg, for uten noe form for preging og forming av de byggeklossene den individuelle hunden besitter så har du en hund med et dårlig gemytt.

Det er jo her du motsier deg selv i senere innlegg.

Videre sier du:
Min mening er med andre ord: Arveanlegget viderefører instinktene som vises frem på gemytt, noe igjen som er din jobb som hundeeier å forme og prege slik du vil ha den, skal du ha en arbeidsaussie så må en regne med mere arbeid gemyttmessig enn med en showaussie uten instinkter igjen for å få en hund som fungerer "normalt" i hverdagen, det er somregel vi som hundeeiere som er skyld i en hund med dårlig gemytt i en voksen alder, og ikke arveanlegget.

Det her kan du ikke mene? De såkalte showhundene har ikke mindre instinkter nødvendigvis enn brukslinjene, og samtidig trenger de heller ikke være enklere å "dressere" en brukslinjer.
_________________
Janne Linnerud
Kennel Sea Perto
www.brunoen.com

[Heidi L]

Enig med Bruno, ikke lett å forstå hva du mener når du motsier deg selv

Mener du at det nå ER arvelig med aggressjon, eller mener du at det er dårlige hundeførere/opprettere???

Heidi
_________________
Heidi Linnerud

[Jorun]

[Juliess]

Er det noe du har dokumentasjon for å si, eller er det din personlige mening? Gry Løberg mener motsatt. At det i de færreste tilfellene ikke er eiers skyld, men i størst grad gener og oppvekst før den kom til eieren sin (klart man kan forverre, men i forhold til hovedfordeling av "skyld").

[Jorun]

[Lone]

Jorunn du skal ikke holde munn selv om du er fersk! Det er kjempebra du tør skrive her! Sånn skal det være Om du ikke blir forstått eller at noen ikke er enig med deg, gjør ingenting. Sånn blir det jo bare på forum innimellom. Frustrerende til tusen, men vi er greie vi som er her

En ting jeg tenker rundt gemytt er at ting må stå i forhold til hverandre. Aussien har vakt og skarphet i seg, men den skal også ha mot og disse tre tingene må stå i forhold til hverandre, ellers blir det krøll på gemyttet.

[Jorun]

[Svipp]

[Lone]

Mailet foressten Trine på Skogstrollets kennel angående dette. Hun gav meg lov til å gjengi svaret hennes. Vi skrev også litt om forskjellen og likheten på aussie og schæfer, så derfor handler svaret litt om det også:

"Jeg er ikke for avl på ekstreme hunder av noe slag – ikke på Schäfer og ikke på Aussie. En god hund kan være en fin familiehund samtidig som den er en meget god brukshund. Mot og Vakt skal være i balanse – er det ikke det blir det lett ”krøll” i gemyttet. Og jeg synes jeg ser en tendens til at en del Aussier går mot den litt ”krøllete” siden når det gjelder gemytt – ikke bra !!!!! Synes den mentale delen er mer i balanse på schäfer – ikke alle der heller!! Og husk – en Aussie med sine lynraske reaksjoner og med ”krøllete” gemyt er jo mer uforutsigbar enn en schäfer som bruker mer tid på å snu seg rundt – schäferen rekker kanskje å tenke seg om mens den snur seg "