[PsychoLynx]

Jeg syns det er sundt med en skikkelig debatt innimellom jeg, og ikke alltid "jeg er så enig" med alt og alle.. det blir jo ikke noe action ut av sånn, og er det ikke action vi aussieeiere liker da?

Men personangrep og uthenging blir jo litt feil... Selv om det frister å ta frem popcorn og cola og kose seg her til tider!

Men altså, uansett...

Jeg kan ikke huske å ha møtt noen av disse "psyko"-aussiene som det hintes til her i tide og utide... Første aussien jeg møtte var gal ja, men ikke SLIk gal! Han var... Aussie.. elsket folk. I tiden etter det har jeg da møtt noen forskjellige, både fra innenlands linjer og utenlands, og jeg kan ikke si jeg har møtt EN eneste aussie som uprovosert har flydd på andre hunder. ei heller en eneste aussie som jeg har sett som har tirret på seg hunder i nærheten..

er jeg heldig bare?

Selvfølgelig finnes det sikkert dårlige individer, men det gjør det jo overalt. Men er det bevist at disse dårlige individene forsetter i avl, eller at foreldrene til dårlige individer gjør det?

Jeg er nok såpass ny i miljøet, så jeg aner faktisk ikke hvilke hunder det er snakk om i diskusjonen her. Men ER det sånn at dårlige hunder blir brukt i tide og utide er jo selvføgelig dette noe som bør reageres på! Og er det ikke da evnt her klubben kan tre inn å si "nei, du får ikke godkjent kullet ditt eller avlshunden din i klubben, fordi den ikke er etter standarden?".

men så kommer vel spørsmålet, HVEM kan egentlig sitte å si at en hund ikke er bra nok?

Jeg mener ikke at en aussie hanne i 2 års alderen som ikke år overens med andre hanner nødvendigvis er en dårlig hund. De er hannhunder! Hvor ofte er det ikke problemer dem i mellom? uavhengig av rase?

Samme med feks tisper i løpetid eller annet... HVA skal egentlig til for at en hund er agressiv eller har dårlig gemytt?

EN enkelt episode der den flyr på en annen hund, tilsynelatende "uprovosert"? Eller at den ikke takler andre hunder i nærheten, uansett når på døgnet, situasjon, tid og sted?

Og hvem skal dømme dette?


selv er jeg fortsatt bare super lykkelig over de aussiene jeg har møtt jeg.. Og Bridie tror jeg fikk seg en god venn i Arn i helgen. For noen ufattelig herlige, like, koordinerte hunder sammen!


Og forøvrig.. Da kan jeg jo legge Bridie lagelig til for hugg da... Dere kan jo dømme om hu har et dårlig gemytt ut fra disse hendelsene her:

-Golden tispe, 1 år yngre enn Bri, kommer for å snuse på sekken til Bridie. Bridie går i mellom, blir stiv, og når Golden kommer nært nok, så smeller det... De sloss, og vi må splitte dem.

(det dere ikke nødvendigvis vet i denne sammenhengen er at Golden og Bri har sloss før... Bri leker med mye lyd og tenner, dette har gjort Golden usikker, og hu gikk i forsvar første gangen Bri ville leke.. Så smalt det. Bridie er en type hund som svarer når hu blir angrepet, men sjelden starter en kamp. Men, som sagt.. dette vet dere ikke, dere så bare episoden som skjedde over.. )
Kan dere dømme en hund ut fra det???


-Jeg sitter i sofaen, spiser mat, så kommer en av kattene hoppende og vil hilse på meg.. Bridie kommer som et skudd, snapper rett foran nesen på katten, og skremmer den til å rygge 30 cm bakover. bridie er fornøyd med utført jobb.

Har Bridie for mye vokt i seg???


-Arn (til Lone) vil kose med meg. Kryper med halve kroppen opp på fanget, og "smiler" til meg, mens jeg godsnakker med han og koser det jeg kan. Bridie kommer, blir stivbeint, tar tak i kinnet til Arn, knurrer og småbiter. Arn fryser til, jeg kremter og Bridie går vekk.

Fortsatt for mye vokt??? Eller er dette normalt?


-BC liker ikke at Bridie løper, herjer, og er den gale aussien hun er.. Så BC setter Bridie på plass, og en gang smeller det. Bridie SLOSS og gir seg ikke.

Har Bridie et dårlig gemytt av den grunn?



det jeg skal litt frem til med dette her er at i mange tilfeller så kan det være grunner dere ikke ser, som er årsaken til at det kan smelle mellom hunder... Men, igjen.. Jeg kjenner ikke til situasjonene som dere beskriver, så jeg aner jo ikke hva som har skjedd der..

Beklager for et langt og sikkert lite gjennomtenkt innlegg, men sånn er jeg bare
_________________
Marit

"There is no dark side of the moon really - matter of fact, it's all dark"

[GD]

Har nå lest ALLE innleggene i denne debatten og må bare inrømme at jeg er enig med det Kjetil, Annica, Tora sier. Må også innrømme at jeg fikk meg en god latter av enkelte av innleggene.
Mange av innleggene har INGEN TING med temaet å gjøre! Enkelte datt helt tydelig av lasset.
Og med fare for å tråkke i salaten.... å lovprise sine egne hunder, og slenge dritt om andres, øker ikke akkurat troverdigheten.

Når det gjelder rasens utvikling (helse, gemytt, utseende, egenskaper osv), så ligger ansvaret først og fremst hos oppdretter'ne og raseklubben.
Så er du ikke enig i raseklubbens avlspolitikk så gjør noe med det!
Still krav til de som sitter i avlsrådet! Og jeg er helt enig i at oppdrettere ikke skal sitte i et avlsråd. Er selv oppdretter (ikke Aussie) og kan se problemet. Ikke alltid lett for andre å skille mellom oppdretteren og avlsrådmedlemmet.
Og det er alltid lettere å argumentere for avgjørelser som blir tatt når du ikke har noen egeninteresse av det.

Ha en fortsatt god søndag. Nå skal jeg ut og trene mine to gutter som tålmodig har ligget ved siden av data'n. Og ja, en av dem er en Aussie

Mvh
Lillann
_________________
Lillann

[Svipp]

[Annica]

Jag tycker faktiskt detta är en ovanligt god debatt med relativt lite pajkastning - att någon ballar ut litegrann må man väl alltid räkna med

Jag är dock tveksam till hur mkt nytta det egentligen gör att debattera. Det känns som att de som skaffat sig aussie av ungefär samma grund som jag är ganska enig med mig, medans de som skaffat aussie av andra grunder inte är det...

Ibland tycker jag att - so what - låt folk avla som de vill o köpa vilka hundar de vill, ingen mening att hetsa upp sig... Men andra dagar blir jag väldigt frustrerad o orolig för att de som vill göra aussien till en mer lättsam familjehund som vem som helst kan ha ska ödelägga den, så som har hänt med den långhåriga collien

Därför gläder det mig verkligen att det ser ut att finnas en liten, men kanske växande(?), kärna här på forumet som faktiskt önskar sig en riktig arbetsaussie!
Jag känner ett visst hopp för framtiden...
_________________
Mvh
Annica, Cisco & Yes

[aboxno]

[Kidachi]

Jeg mener heller ikke at Aussien skal like alt og alle, men den skal heller ikke utagere i tide og utide. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal godta sånn oppførsel og unnskylde de hele tiden. Man gjør jo ikke det med andre raser.

Selv om jeg ikke er enig i alt du sier Annica, så har også jeg kjøpt Aussien for å ha en hund som elsker å jobbe, som har et høyt aktivitetsnivå, som er tøff, morsom osv., men jeg vil overhode ikke ha en hund som går å utagerer mot alt og alle. Jeg vil at de skal være harmoniske selv om at det er en krevende rase.
_________________
Charlotte Hagen

A DOG IS FOR LIFE-NOT JUST FOR CHRISTMAS!

[MariBa]

[quote="PsychoLynx"]Jeg syns det er sundt med en skikkelig debatt innimellom jeg, og ikke alltid "jeg er så enig" med alt og alle.. det blir jo ikke noe action ut av sånn, og er det ikke action vi aussieeiere liker da?

Helt enig i at det er sunt med en slik debatt. Faktisk en av de mest viktige debattene som har vært her på forumet etter min mening. Men jeg tror det for samarbeidet om rasens beste hadde vært bedre å hatt den på et mere saklig og trivelig nivå .

Det at jeg vil ha hunder som er trygge og omgjengelige, betyr overhodet ikke at jeg automatisk synes at hunder som braker sammen i en slåsskamp har dårlig gemytt. Har selv ei frøken, jeg, som svarer på tiltale. Og etterhvert som hun blir eldre kan det godt hende at det er hun som starter også noen ganger. Men jeg oppfattet det slik som at diskusjonen her handlet om hunder som til stadighet flyr på andre og som rett og slett er utrivelige. Jeg kjenner ei som har en dalmatiner med en slik hund. Hunden hennes er alle tiders på alle viser, fantastisk godt gemytt med alle folk og fin å trene. Men hun flyr på alt som er av hunder. Valper og voksne om hverandre. Det smeller før hun rekker å lukte på den andre hunden en gang. Hun har prøvd veldig mye, bl.a. privattimer hos Terje Østlie, men får henne ikke bedre. Hun har en annen hund som fungerer helt utmerket, og jeg tror ikke dette tilfellet har så mye å gjøre med feilhåndtering. Jeg har sett hvor slitsomt dette er for eieren, og hun har flere ganger vurdert om hun orker beholde henne, til tross for alle de andre gode sidene hennes. Aldri i verden om jeg ønsker slike problemer! Men at jeg en sjelden gang må gå inn å skille henne fra en annen hund, har jeg ingen problemer med å takle! Men jeg skal ha en hund som jeg kan ta med på stevner uten å måtte gå med "hjerte i halsen" for alle hundene hun kommer til å fly på.

Hun må slettes ikke elske alle som tidligere nevnt, og jeg forventer ikke at jeg bare skal kunne sette henne inn i en etablert flokk og at det skal gli som på skinner. Men jeg skal ha henne med meg på trening og stevner uten å måtte grue meg for hva hun gjør.

Ang. at avlsrådet ikke skal bestå av oppdrettere, er jeg litt betenkt.. Har de som aldri har drevet med avl nok kunnskap?
_________________
Hilsen Marianne & Vilja.

[Tora & Twist]

[Heidi L]

Viktige poeng Tora (som oftes: )) En bekjent av meg satt som formann i et avlsråd, på en relativt liten rase, derfor kan jeg sammenligne med Aussien. Han overtok en hannhund som var meget godt premiert, og brukt 2-3 ganger på gode tisper. En stund etter "overtagelsen" ble det litt summing i gangene, da noen personer mente han ikke lenger var objektiv og ville foretrekke å bruke SIN hannhund, enn å anbefale andre hannhunder. Denne personen så dette selv, og trakk hunden sin fra hannhundlisten (han ville ikke forlate posten i avlsrådet, da han anså seg selv som meget dyktig). Nå kunne han opprettholde sin 100% objektivitet, og fremdeles sitte i avlsrådet. Jeg mener det står enormt stor respekt av dette, og om man ikke trekker sin egen hund ut av listen, så bør man ikke sitte der selv.
Heidi
_________________
Heidi Linnerud

[Svipp]

[Linda & Kid]

[MariBa]

He-he.. er nok litt forskjellige meninger ang. dette med avlsråd også. Jeg har ingen problemer med å se at det kan være problematisk for en oppdretter å være objektiv, men det bør iallefall være en eller to i avlsrådet som har oppdrettet noen kull.

Helt enig, Tora, det er ikke slik at man automatisk blir veldig kunnskapsrik i det øyeblikket man kan kalle seg som oppdretter, men de har tross alt en erfaring som ikke de andre har. Jeg tror etterhvert som man driver med oppdrett så ser man at alt ikke er så sort/hvitt, firkantet eller enkelt som det kan se ut på utsiden. Jeg synes det er skremmende hvis et avlsråd skal bestå av folk som aldri har drevet med oppdrett. Men kanskje kunne det vært lurt å ha med begge deler? To oppdrettere og en ikke-oppdretter for eksempel?

Ja, dette blr litt avsporing av hva diskusjonen begynte med, men like fullt viktig .
_________________
Hilsen Marianne & Vilja.

[Lone]

Sitat Marianne:

"Har lest litt i "Mentalitetsboken" av Kenth Svartberg m.fl der han har undersøkt hva som kreves av egenskaper for at en hund skal kunne fungere optimalt som familiehund i dagens samfunn. Dette sett opp i mot de egenskapene som MH måler.

Mener konklusjonen var at det som lå bak en god familiehund var de samme egenskapene som skapte en god brukshund. Dvs. en sosial hund med lekelyst, jaktlyst, nysgjerrighet og god avreageringsevne. Dette kalte han da for "Boldness". Sikkert noe lettvint forklart av meg, men gidder ikke å hente boka akkurat nå.

Så min mening, uansett utstillingslinjer eller working linjer, er at hundene iallefall bør mentaltestes før de går i avl, så man får en nøytral bedømmelse av hunden. Og da mener jeg MH eller funksjonsanalyse. Karaktertesten gir ikke så mange svar synes jeg." Sitat slutt.

Det der var veldig interessant! "Boldness" og hardines er kanskje det samme? Hardines på mennesker er hvordan de takler påkjenninger av ulike slag.
_________________
Lone

When God made aussies, he was just showing off!

[phoney]

[Jorun]

Nå har ikke jeg orket å lese igjennom hele tråden, sammtidig som jeg er helt "fersk" i aussiemiljøet, og egentlig burde vel holde helt kjeft. Men jeg hiver meg utpå forde med min mening om saken

Gemytt inneholder mye, du har arveanlegget som utgjør noe av den individuelle hundens gemytt, og du har pregingen fra den kommer ut i verden som utgjør den største delen av hundens gemytt.
Et dårlig gemytt er aggrisjon, skarphet, osv. Men det er da jeg spør, hvor mye av et dårlig gemytt kommer faktisk fra arveanlegget? Jeg mener nå det at det meste faktisk sitter i dem som preger hunden, ikke selve avlen. I de aller aller fleste tilfeller av et dårlig arveanlegg innen gemytt kan dette trenes bort med forsterking av positive egenskaper og demping av negative egenskaper, noe som krever sin tid, men er fullt mulig i de fleste tilfeller. En hund som utagerer uprovosert er mest sannsynelig ikke sosialisert nok, en skarp hund er ikke dempet nok, osv. Så i bunn og grunn kan man jo si at alle hunder har et dårlig gemytt, uansett arveanlegg, for uten noe form for preging og forming av de byggeklossene den individuelle hunden besitter så har du en hund med et dårlig gemytt.

Og når det kommer til det gemyttet aussien besitter i dag så er dette kun resultat av forskjellige meninger, mål osv. En bruksaussie skal være tøff, ha høy arbeidsmotor, stor utholdenhet, osv for å klare de arbeidsoppgavene rasen er avlet frem til i utgangspunktet, og kan fort bli en problemhund uten like uten riktig "individuelt" trenign. En allround aussie vil være litt mildere, mens en show aussie ikke besitter stort av rasens opprinnelige instinkter men likefult kan ha et hel... dårlig gemytt i mangel av eierens sunne fornuft.

Min mening er med andre ord: Arveanlegget viderefører instinktene som vises frem på gemytt, noe igjen som er din jobb som hundeeier å forme og prege slik du vil ha den, skal du ha en arbeidsaussie så må en regne med mere arbeid gemyttmessig enn med en showaussie uten instinkter igjen for å få en hund som fungerer "normalt" i hverdagen, det er somregel vi som hundeeiere som er skyld i en hund med dårlig gemytt i en voksen alder, og ikke arveanlegget.

(detta er på ingen måte ment som en tale altså til tross for at det høres slik ut kun min mening om saken når det kommer til gemytt og avl, rett meg om jeg er helt utpå vidda innenfor tema )